SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Den objektive næringslivsetikk
40788
post-template-default,single,single-post,postid-40788,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Den objektive næringslivsetikk

Den objektive næringslivsetikk

Næringslivsetikk er et fag som ikke presenterer noen fullgode løsninger på hvordan en bør praktisere etikk eller hva etikk egentlig er. Den tar for seg kun noen utvalgte etiske filosofiske retninger og utelater mange. Problemet er at ingen retninger tar for seg det faktum at det finnes en objektiv virkelighet. Er faget virkelighetsfjernt og derfor ubrukelig?

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Næringslivsetikk er et fag som ikke presenterer noen fullgode løsninger på hvordan en bør praktisere etikk eller hva etikk egentlig er. Den tar for seg kun noen utvalgte etiske filosofiske retninger og utelater mange. Problemet er at ingen retninger tar for seg det faktum at det finnes en objektiv virkelighet. Er faget virkelighetsfjernt og derfor ubrukelig?

Fra boken den etiske grunnerfaring av Hjørdis Nerheim presenteres noe hun kaller to ledende hovedretninger innen den etiske grunnlagsdebatt i vår tid: Utilitarianismen som vil begrunne moralsk riktig handling ved å argumentere relativt til nytten av handlingens faktiske konsekvenser, og Kants moralteori, som appelerer til eksistensen av absolutt forpliktende regler (imperativer), dyder eller rettigheter, og som derfor benekter at det er handlingens (antesiperte) nytteverdi som forplikter oss til å handle moralsk. Utilitarianisme identifiserer lykke som lyst, eller fravær av smerte. Utilitarianismens mangel er at individet ikke får noen absolutt verdi. Kant beskriver mennesket som ute av stand til å forstå den egentlige virkelighet, og derfor må hver enkelt gjøre sin plikt. Plikten skal en følge uansett konsekvenser for seg selv. Videre i etikkens utvikling finner vi Hegel som mener mennesket bare er en del av staten. For Nietzsche er hvert menneske enten et hensynsløst overmenneske drevet av viljen til makt, eller en underkuet stakkar som ikke fortjener annet enne å bli undertrykt. Freud så mennesket som en kasteball mellom drifter det ikke har kontroll over, og hevdet at menneskets karakter i avgjørende grad er bestemt av dets barndomsopplevelser.

Det er ut fra disse syn det er strengt tatt nødvendig med en objektiv definisjon av etikk hvorpå påfølgende tekst i større eller midre grad er en fri oversettelse av Ayn Rand’s beskrivelse av objektivismen og dets etikk.

Hva er etikk og moral?

Moral eller etikk er en kodeks av verdier til for å lede en persons valg og handlinger, -de valg og handlinger som er bestemmende for den hensikt og retning for ens liv. Etikk, som vitenskap, opererer med å oppdage og definere slike koder. Etikk er en objektiv, metafysisk nødvendighet for et menneskes evne til å overleve. Metafysikken er det som passer inn med realitet, til naturen, av ting og til eksistens. Siden naturen ikke fremskaffer mennesket som noe som automatisk overlever, må en støtte opp om sitt liv ved hjelp av sin egen kraft.

Er så etikken en subjektiv luksus eller en objektiv nødvendighet? Ingen annen filosof har gitt et rasjonelt, objektivt vitenskapelig svar på hvorfor mennesket trenger en kodeks av verdier. Så lenge det står ubesvart, har ingen rasjonell vitenskapelig objektiv etikk kunnet bli oppdaget eller definert.

Etiske fraser som det å «handle til beste for samfunnet og flest mulig» betyr logisk sett, og i praksis, at at samfunnet står over alle prinsipper av etikk. Dette betyr at samfunnet kan gjøre hva det vil, siden det «beste» er alt hva samfunnet velger å gjøre. Men siden det ikke finnes noen helhet som et samfunn (bare et antall individer) betyr det at noen mennesker er etisk rettmessige til å forfølge enhver tilfeldighet de selv velger å forfølge, mens andre mennesker er etisk tvunget til å tilbringe tid til tjeneste for andres ønsker.

Siden fornuft er et menneskes hjelp til å overleve og siden alt et menneske trenger må bli oppdaget ved hjelp av sin egen hjerne og skapt ved hjelp av sin egen kraft, er de to essensielle metoder for overlevelse: «tanke» og «produktivitet». Livet og døden er menneskets fundamentale alternativ. Å leve er et grunnleggende valg. Hvis en velger å leve, vil en rasjonell etikk fortelle hvilke prinsipper av handlinger som er krevd for å implementere sitt valg. Hvis han velger ikke å leve, vil naturen ta følgende.

Ayn Rand’s etikk eller moral (fornuftsmoralen) innebærer et enkelt aksiom: Eksistens eksisterer. Eksistens finnes ved et et enkelt valg: å leve. For å leve må man ha tre ting som overordnede og ledene verdier for ens liv: Fornuft, hensikt og selvaktelse. Fornuft er ens eneste redskap for kunnskap. Hensikt er ens valg for den lykke en må tilstrebe å oppnå. Selvaktelse er ens ukrenkelige sikkerhet på at ens hjerne er kompetent til å tenke. Disse tre verdier innebærer og betinger alt i et menneskes dyder, og alle ens dyder passer i relasjon til eksistens og bevissthet: rasjonalitet, uavhengighet, integritet, ærlighet, rettferdighet, produktivitet og stolthet.

Ingenting er tildelt mennesket foruten et potensialet og materiet til å aktualisere det. Potensialet er en superlativ maskin: ens bevissthet. Det må oppdages og holdes i operasjon.

Hvis en mann forsøker å overleve ved bruk av tvang eller plyndring, tyveri eller ødelegge for dem som er produserenter, er deres overlevelse skapt ved hjelp av ofre. Slike forbrytere er parasitter som ikke er kapable til å overleve, men som eksisterer ved hjelp av å ødelegge de som er kapable og de som følger et handlingsmønster av fornuft. De mennesker som prøver å overleve på bekostning av andre, forsøker å overleve på samme metode som dyr.

Dyden av produktivitet er erkjennelsen av det faktum at produktivt arbeid er en prosess hvor et menneske opprettholder sitt liv.

Akkurat som livet er en slutt i seg selv, er alle levende mennesker en slutt i seg selv, ikke i betydningen av en slutt på bekostning av andre. Derfor må et menneske leve for sin egen skyld, aldri ofre seg til andre og heller ikke ofre andre for seg selv. Å leve for sin egen skyld betyr at oppnåelsen av sin egen lykke er et menneskes høyeste moralske hensikt.

Lykke bekrefter den bevissthet som er utfallet av oppnåelse av ens verdier. Hvis en mann verdsetter produktivt arbeid, er hans lykke målt ut fra hans suksess i det livet han tjener. Lykke er en bekreftelse på en uimotsigbar glede. En glede uten straff eller skyldfølelse, er glede som ikke er i konflikt med andre verdier og ikke faller mot selv-destruksjon. Lykke er kun mulig for en rasjonell mann, en mann som ønsker ikke annet enn rasjonelle mål, søker ikke annet enn rasjonelle verdier og finner sin glede i ikke annet en rasjonelle handlinger. Å impulsivt bare motta alt som skulle gjøre en fornøyd, er et handlingsmønster som ikke er ledet av annet enn følelsesmessige tilfeldigheter. Følelser er ikke redskap for en erkjennelse som blir ledet av tilfeldige ønsker, hvor kilden, naturen og meningen er ukjent. Det er det samme som å gjøre seg selv til en blind robot utenfor en virkelighet en nekter å se. Dette er den feilaktigheten som finnes i hedonismen, i enhver variant av hedonisme, personlig eller sosial, kollektiv eller individuell. Etikkens oppgave er å definere en kodeks av verdier og derfor å oppnå lykke. Å erklære (som etiske hedonister gjør) at den riktige verdi er alt som gir deg moro, er å erklære at den riktige verdi er alt du tilfeldig verdsetter som er en handling av intellektuell og filosofisk abdiksjon, en handling som bare proklamerer nyttesløshet i etikken.

Filosofer som forsøker å tenke ut en angivelig rasjonell kodeks i etikken, ga menneskeheten ingenting annet enn et valg av tilfeldigheter slik som den egoistiske forfølgelse av ens egne impulser (Nietzsche’s etikk).

Den moralske kannabalisme av alle hedonistiske og altruistiske doktriner, ligger i premissene om at lykke for en person, er på bekostning av den andre. I dag er dette premisset et absolutt som det ikke blir stilt spørsmål ved. Og når en snakker om et menneskes rett til å eksistere for sin egen skyld (for sin egen rasjonelle egen-interesse) antar mennesker at dette betyr oppofrelse av andre. Slike antagelser er en tilståelse av deres egen tro på at skade på andre mennesker er i menneskets egeninteresse. Den objektivistiske etikk hevder at menneskelige goder ikke krever menneskeoffer og ikke kan oppnås ved å ofre noen for noen. Den hevder at menneskers rasjonelle interesser ikke er i konflikt -at det ikke finnes interessekonflikter mellom mennesker som ikke ønsker hva de ikke har fortjent, som hverken ofrer seg eller mottar ofre, som forholder seg til hverandre som handelsmenn, som utveksler verdier for verdier.

Handelsprinsippet er det eneste rasjonelle etiske prinsipp i alle menneskelige forhold, personlige og sosiale, private og offentlige, åndelige og materielle. Det er rettferdighetsprinsippet. En handelsmann er en mann som fortjener hva han får og vil ikke gi eller ta noe ufortjent. Han behandler ikke mennesker som over- eller underordnede, men som likeverdige. Han forhandler med folk ut fra en gjensidig fri vilje. En handelsmann venter ikke å bli betalt for sine feil, bare for sine oppnåelser. Han ønsker ikke å overvelte byrder på andre. Å ha kjærlighet for noe er å verdsette noe. Bare et rasjonelt egoistisk menneske, en med selv aktelse, er kapabel til å elske fordi en er det eneste menneske som er kapabel til å holde konsistente, kompromissløse og ugjennomtrengende verdier. Et menneske som ikke kan verdsette seg selv, kan ikke verdsette andre.

Den subjektivistiske teorien av etikk er ingen teori men bare en benektelse av etikk. Det er en fornektelse av realiteten, en fornektelse ikke bare av menneskets eksistens, men av all eksistens.

Hva var StudLiB?  Les mer her!