SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Hvor for vi IKKE skal ha distriktspolitikk!
40792
post-template-default,single,single-post,postid-40792,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Hvor for vi IKKE skal ha distriktspolitikk!

Hvor for vi IKKE skal ha distriktspolitikk!

Hvorfor har vi egentlig distriktspolitikk? Hvorfor skal tett bebygde strøk subsidiere distriktene? Er det frihet å frarøve enkeltindividets valg? Med hvilken rett skal enkeltindividet underkaste seg fellesskapet?

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Vi her på NMH, og andre høyskoler, er så heldig at vi har fått et månedsgammelt Kapital gratis – selvfølgelig med det håp at vi skal begynne å abonnere! Hegnar & Co driver jo ikke veldedighet de heller. Kapitalintervjuet i nevnte utgave er denne gang med Rune Gerhardsen. En mann man kan si både det ene og det andre om, vi prøver å begrense oss. Gerhardsen uttaler i intervjuet; «valgfrihet blir sosial-demokratiets neste fase. Vi må gi mennesker større kontroll over livene sine». Det er hyggelig å registrere at Gerhardsen endelig forstår virkelighetens dødelige liv.

Verre blir det da Gerhardsen fortsetter med at «Jeg begynte tidlig å mene at det er fordeler forbundet med å ha bosetting i alle deler av landet, balansen mellom landsdelene bør ikke forrykkes». Han fortsetter; «Nordmenn er ikke bymennesker. Bylivet har ingen forankring i vår kulturelle tenkning…….drømmen om det gode livet er det lille huset på prærien». Undertegnede må innrømme en viss forundring. Hvilken frihet snakker egentlig

Gerhardsen om. Dette er egentlig et spørsmål om distriktspolitikk, bønder, kostnadsutjevning og alle de andre skattene, avgiftene og overføringene som overfører ressurser til landsbygda fra tett bebygde strøk.

«Hvorfor har vi egentlig distriktspolitikk?» «Hvorfor skal tett bebygde strøk subsidiere distriktene?

Er det frihet å frarøve enkeltindividets valg?

Med hvilken rett skal enkeltindividet underkaste seg fellesskapet?

Individets «freedom of choice and free enterprise» er krydderet i livet, og grunnlaget for nytenkning, entreprenørskap og innovasjon.

Arbeiderpartiet har i de senere årene beveget seg mot en stadig mer «høyreorientert» politikk, som blant annet har medført reformer på overføringer til grisgrendte strøk. Om dette er et resultat av planlagt og ideologisk tankegang er tvilsomt. Undertegnede tror heller det er et resultat av sosial -og samfunnsøkonomisk utvikling og endring. Vi har rett og slett ikke råd til å subsidiere distriktene, bøndene og andre grupper med negativ verdiskaping. Bøndene er jo en form for skjulte sosialklienter!

Verdens befolkning stiger. Forskning og Utvikling medfører at legevitenskapen bidrar til å øke gjennomsnittlig levealder. Effektivitetsvinninger gjør at vi har det mer komfortabelt, vi sliter oss ikke ut og lever lenger. Det er estimert at når vi som er i begynnelsen av 20-årene pensjoneres, vil det være syv pensjonister pr person i verdiskapende arbeid! Det er også et faktum at stadig flere tar stadig lengre og høyere utdannelse. Dette innebærer at andelen av personer i verdiskapende arbeid krymper, og tilsvarende andelen personer som lever på overføringer fra staten stiger – tildels dramatisk.

Relativt dystre utsikter, vår generasjon kan med andre ord neppe regne med å nyte godt av dagens velferdsordninger og overføringer til blant annet pensjonistene. Vår pensjon må vi sørge for selv. Og hva er galt med det? Ingenting. Er det ikke vårt eget ansvar å sørge for oss selv?

Typisk nok reagerer Senterpartiet med forferdelse, og adopterer Arbeiderpartiets «gamle» sosialistiske prinsipper. Bøndenes og distriktenes forkjemper kan selvfølgelig ikke gjøre annet. Senterpartiet strever jo for tiden med å finne saker de kan kjempe for etter det tragiske nei-resultatet. En av kampsakene blir å kjempe mot sentralisering, eller «sniksentralisering» fra Arbeiderpartiet og Høyre som de ynder å kalle det. Samtidig uttales det at «folk må få den frihet til å leve og arbeide hvor de vil». Det er frihet det. Hva med oss andre da. Er det frihet å tvinge verdiskapende hardt arbeidende mennesker til å betale for at distriktene skal ha råd til å leve i skauen. Nei!

Frihet er å kunne velge utfra de gitte valg man har. Man kan da ikke forlange at «alle» andre skal stille opp for at noen vil bo for seg selv. Det er moralsk forkastelig å tvinge mennesker til å betale for fraktutjevning, postkontorer med 20 kunder osv. Frihet i denne forbindelse, er individets rett til å bosette seg hvor man vil, men man kan ikke forlange at det offentlige skal følge etter. Velger man å bosette seg i grisgrendte strøk, så får man ta konsekvensen av dette og ikke skyve det over på oss andre.


Hva skjer i StudLib?

StudLib har nå påbegynt registrering av medlemmer. Medlemmer og nye interesserte har faste møter hver mandag på Schous Corner kl.16.30. Første samling er mandag 6.februar. StudLib vil bli presentert på studentradioen (På Høy Tid 99.3 MHz) tirsdag 31.jan. Utover vanlige møtedager har StudLib filmfremvisning følgende onsdager:

8.feb: The Ronald Reagan Years. Fremstilling av de fremtredende fakta om Reaganomics

1.mar: We The Living. Filmatisering av en roman av Ayn Rand

15.mar: Fountainhead (Kildens Utspring). Filmatisering av den verdensberømte roman av Ayn Rand.

StudLib er en frittstående gruppe med basis tro på de frie markedskrefter. Gruppen er åpen for alle interesserte som føler at livet har mål og mening. StudLib er for alle med et syn på rettferdighet og frihet eller ønsker å høre mer om den.

Hva var StudLiB?  Les mer her!