SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Hvorfor en Sivilmarkedsfører aldri blir arbeidsledig
40820
post-template-default,single,single-post,postid-40820,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Hvorfor en Sivilmarkedsfører aldri blir arbeidsledig

Hvorfor en Sivilmarkedsfører aldri blir arbeidsledig

Arbeidsledighetskurvene er et nasjonalt og politisk problem, men at en selv er arbeidsledig er ofte et individuelt problem. Problemet er ikke større en at en selv forhandler seg frem til et arbeid. Arbeid – det er noe en gjør det til. En Sivilmarkedsfører fra NMH har svært få problemer. Får en seg ikke jobb – så lager en seg en!

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Sysselsetting har fått mindre betydning nasjonalt og mer internasjonalt enn tidligere. Dette er en naturlig konsekvens av økende globalisering og en effektiv internasjonal infrastruktur. Studenter fra NMH har blitt utrustet i den tanke om at det ikke bare er Norge hvor en kan ta seg arbeid, foruten hele Europa og spesielt innenfor EU.

Men ser en på arbeidsmarkedet på kontinentet ser en de samme sysselsettingsproblemer der som her hjemme. Selv om de fleste land nå synes å møte en oppgangskonjunktur synes det ikke å affektere ledighets-prosenten i stor grad. Foruten England og USA har reduksjonen vært mindre i andre land. Selv om europeiske bedrifter forbedrer sine resultater er det få tegn til nyansettelser. Behovet for ekstra arbeidskraft blir dekket med vikarer og blir forklart med at en ikke har råd til å ta inn flere fast ansatte. Ettersom sosialdemokratiet har slått rot i de vesteuropeiske land, har oppsigelsesvernet, arbeidstids-bestemmelser, og tariffavtaler satt en sperre for hva arbeidsgivere kan makte.

Den store arbeids-løsheten (over 16 millioner) er prisen Europa må betale for et arbeidsmarked som er «stivbent, overregulert og overpriset» i følge den britiske finansministeren Kenneth Clarke. Over 10% av den arbeidsføre befolkning i EU, eller nesten like mange mennesker som det bor i Belgia, Danmark og Irland tilsammen, er ledige.

I årene 1970-1990 ble det i USA skapt nesten 39 millioner nye arbeidsplasser. EU-landene, med nesten 30 prosent flere innbyggere, klarte bare å opprette ti millioner. Det er derfor ikke til å undres over at EU-kommissæren for sosiale saker og sysselsetting, P. Flynn, snakker om «en voksende følelse av desperasjon i Europa.» Selv om økonomien i Europa nå er i oppgang, er det dårlige utsikter for å få ned arbeidsledigheten i følge forskningsavdelingen ved Deutsche Bank. I en rapport fra i fjor setter OECD fingeren på de største problemene: urimelige arbeidsgiveravgifter, for høye minstelønninger og for strengt oppsigelsesvern. I vel 40 år har europeerne (inkl. Norge) fått stadig flere sosiale goder, de fleste betalt av arbeidsgiverne. Feriene er blitt lengre, syke- og uføretrygdene mer generøse, minste-lønningene og sluttvederlagene større, pensjonsalderen lavere og utbetalingene rausere.

I Tyskland, Europas tradisjonelle industrilokomotiv, jobber en vanlig arbeidstaker 1588 timer i året og har 40 dagers betalt ferie. Hans amerikanske kollega arbeider 1776 timer i året, og en japaner 1965 timer i snitt. Med sykepermisjon kommer tyskeren opp i nesten 61 fraværsdager pr. år, mer enn dobbelt så mange som i USA og Japan. En av følgene er at Tyskland nå har falt fra annen til femte plass i verden når det gjelder konkurranseevne.

Direktør H. Fassbender i McKinsey and Co. i Frankfurt har uttalt at det har utviklet seg en stønadskultur i en rekke land, og mange betrakter sosiale goder som gratis. Sannheten er tvert imot at de fungerer som en tyngende skatt på arbeidsplasser.

Oppblåste lønninger betyr også en for høy pris på varene som produseres. Dersom en europeisk bedrift ikke får solgt sine produkter på grunn av for høy pris, blir den enten nedlagt eller flyttet til utlandet. Uansett blir resultatet at de ansatte mister jobben. Europas velferdsstater havner derfor i en ond sirkel: Alle de generøse trygdeytelsene hever prisene på varer og tjenester og gjør dem mindre konkurransedyktige. Dette resulterer i at stadig flere mister jobben, noe som fører til en ytterligere økning av trygdeutgiftene.

Undersøkelser i flere EU land tyder på at hvis arbeidsgiveravgiftene for lavtlønte ble redusert med 30-40%, ville antall arbeidsplasser øke med to prosent. Noen ganger har bedrifter ingen annen mulighet enn å melde seg konkurs, så alle mister jobben, isteden for å betale urimelig høye sluttvederlag og bøter for å avskjedige noen få ansatte.

Mens amerikansk ledighetstrygd vanligvis utbetales i seks måneder og i snitt ligger på 50% av tidligere inntekt, gir enkelte EU-land og Norge mellom 70 og 80 prosent i en nærmest ubegrenset periode. Resultatet er at langtidsledigheten i USA ligger på seks prosent av totalen, mot nesten 50 prosent i Europa. Når det å ta en jobb bare vil gi 20 prosent mer i lønn og 40 timer i redusert fritid pr. uke, er det lite gunstig å være aktiv jobbsøkende. Noen amerikanske undersøkelser antyder at dersom trygdeutbetalingene økes fra seks måneder til ett år, vil en arbeidstaker i gjennomsnitt gå ledig fire-fem uker lenger. Kollektive lønnsforhandlinger kan også hemme fleksibiliteten. Det innebærer at fagforeningene fører kollektive forhandlinger om lønninger, arbeidstid og bestemmelser for alle bedriftene i en hel industrisektor, uansett om bedriftene er små eller store, går godt eller er på konkursens rand.

Fagforeningene kan også kreve at bedriftene betaler den avtalte lønnen selv om de ansatte er villige til å akseptere mindre. Hardest rammet av stivbente reguleringer er små og mellomstore bedrifter, som utgjør over 99% av EUs 15.7 millioner private foretak. Ved å legge hindringer i veien for disse foretakene, kveler de den fleksibiliteten som ellers kunne resultere i nye arbeidsplasser hvis individuelle arbeids-betingelser hadde vært lovlig. Fler av dem som har stått for dokumentasjon av at sentralstyring og kollektive forhandlinger virker negativt på sysselsettingen er Madsen Pirie, President of Adam Smith Institute i London. Både EU sentralt og de enkelte medlemsland må stanse forsøkene på altomfattende lovreguleringer av arbeids-forhold.

Individuelle forhand-linger mellom ansatte og arbeidsgivere i den enkelte bedrift om spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid og ferier er bedre enn lovbestemmelser og forhand-linger for hele industrigrener. Dette er også påpekt av Konkurransedirektør Egil Bakke gjennom flere kronikker i Aftenposten.

StudLib’s forslag for redusert arbeidsledighet og styrket sysselsetting i privat sektor er som følger:

1. Avskaff arbeidslegighets-trygden. Den er ikke rettferdig. Ingen bør motta lønn uten å ha gjort noe for det. De arbeidsledige må dokumentere behov for sosialhjelp

2. Avskaff kollektive lønns-forhandlinger som berører privat sektor. Kun iverksett individuelle oppgjør eller forhandlinger som er ønskelig for den enkelte bedrift.

3. Avskaff minstelønninger og tariffsatser. Hadde arbeidsmarkedet vært fritt hadde det ikke fantes arbeidsledighet, jfr. klassisk arbeidsledighetsteori. Det er mange jobber som er ugjort. Det er også mange som har råd til å lønne en person til å feie gater for 10 kroner i timen.

4. Reduser skatt på inntekt og differensier MVA etter type vare. Det er slik at en «rik» person som velger Mercedes fremfor en «fattig» som velger Lada betaler vesentlig mere til statskassen.

5. Reduser arbeidsgiver-avgiften og legg den flat over hele landet. Det ingen grunn til at arbeidsgivere i fragmenterte industrier i urbane områder skal subsidiere arbeidsgivere i Finnmark som har null i arbeidsgiveravgift slik som i dag.

En Sivilmarkedsfører som har gjort hjemmeleksen sin kjenner arbeidsmarkeds-forholdene på samme måte som tilbud og etterspørsel. Tross i et mylder av reguleringer er etterspørselen etter vår kompetanse unik. De som er uenig, vet at det finnes kun enkelte markedsimper-feksjoner som vi selv må rydde opp i. For Sivilmarkedsførere finnes det kun muligheter. Ingenting er umulig, det umulige kan bare ta litt lenger tid. Gjennom aktiv påvirkning og forståelse om at det faktisk kun er markedet som kan løse problemer kan vi alle snart støtte opp om Erik Solheims siste uttalelse til landsstyremøte i SV: «Det finnes ingen alternativ til kapitalisme».

Kilder:

  • Harris Joseph A. «Slik kommer Europa i arbeid» Det Beste no.3 1995
  • Economic A ffairs no.5 1994
  • Aftenposten torsdag 20 april

Hva var StudLiB?  Les mer her!