SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | NRKs manglende filosofisk kunnskap
40842
post-template-default,single,single-post,postid-40842,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

NRKs manglende filosofisk kunnskap

NRKs manglende filosofisk kunnskap

Filosofisk søndag er et innslag man skulle tro NRK ville lage for å tillegge publikum ny kunnskap innen erkjennelse og forståelse. Markedsøkonomi var temaet den 21 mai, som forventningsvis skulle innbringe ny forståelse for den eldste form for samfunnsstruktur man kjenner til.

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Programleder Øystein Rakkenes kunne ikke tilby noen objektiv vurdering av dette temaet og briljerte derfor heller med andre ikke-relaterbare begreper. Programmet spredde desinformasjon istedet for å fortelle seere hva markedsøkonomi er. Markedsøkonomien er ingen enhetlig filosofi, men en del av den liberalistiske filosofi. Dette burde professor i idehistorie Guttorm Fløistad som var gjest ha fortalt istedet for å si at markedsøkonomien har mangler i menneskelige relasjoner. Liberalismen som ideologi stammer først og fremst fra moralfilosofien hvor menneskelige relasjoner, rettferdighet og etikk står sentralt. Rakkestad innleder begrepet markedsøkonomi med betegnelsen om investeringer og utbytte, og skulle selvsagt ha sagt tilbud og etterspørsel. Det er engang slik at det er det et marked er.

Innslaget fra Egil Bakke reddet programmet med å forklare markedsøkonomien som eneste organisasjon med etiske verdier fordi den inneholder:

1. fravær av tvang,

2. muligheter for menn-esker med ulike meninger og bakrgrunn å leve bra side om side, og

3. tillater pluralisme og mangfold som andre systemer ikke tillater.

Svaret fra professor Fløistad er at mennesker ikke kan ha fri vilje, det må ha begrensinger for å kunne vite hva det vil i livet. Når en sånn påstand kommer fra en anerkjent professor som Fløistad bør det ropes varsko. Det finnes ingen dokumentasjon eller et eksempel på at begrensninger på menneskets frie vilje bidrar til noe samfunnsmessig positivt. Det finnes dog altfor mange eksempler på at begrensninger har skapt konflikter både på individ og samfunnsnivå. Glem heller ikke at frihet for enkeltmennesket betyr at individets frihet stopper der det måtte berøve andre indivders frihet.

Når Program-lederen igjen trekker frem begrepet kvantitet, og vinkler det slik at markedsøkonomien mangler kvalitet har han igjen mistet befatningen, og det er svært uklart hva som egentlig menes. Et eksempel er et innslag hvor barn blir pådyttet mengdevis av upersonlige leker i stedet for færre håndlagde kvalitetsvarer, noe som har veldig lite med markedsøkonomi som system å gjøre. Hvorfor nevnte ikke programlederen noe om friheten til å velge. Ideen om markedsøkonomi pådytter ingen noen ting, den gir deg heller muligheten til selv å bestemme.

Videre skulle kirken få gi sitt syn. Professor i teologi Jacob Jervell kritiserer markedsøkonomien for å være materialistisk. Materialisme er en annen ideologi og har som grunnfundament lite med markedsøkonomi å gjøre. Materialisme er en verdensanskuelse som søker å tilbakeføre all virkelighet på den utstrakte materie (stoff) og som ser alt liv som produkter. En materialist måler og ser kun verdier i livet med materielle goder.

I tillegg hevder Jervell at markeds-økonomien er bygd opp under den sterkestes rett, og at den produserer en del sterke og mange tapere. Samtidig sier han at markedsøkonomien inneholder dogmer om egoismen og at en må leve med og etter fortjeneste. Dette er misvisende. Den sterkestes rett kommer fra Sosialdarwinismen. Den sterkestes rett gjør overtramp på individer, og dette er særdeles straffbart i markedsøkonomien. At markedsøkonomien skaper tapere blir hverken dokumentert eller gitt noen forklaring. Spørsmålet er hva folk skulle tape i markedsøkonomien? Hvis det var sosiale ulikheter han siktet til, burde han si det. Andres suksess er ikke ensbetydende med at andre lider tap. Når det gjelder egoismen, har Jervell rett i at den er en del av markeds-økonomien. Det er bare det at begrepet er misforstått. Egoisme betyr en ikke-interaksjon med andre mennesker. Egoisme inntar ingen ufrivillig interaksjon med andre mennesker og kan derfor ikke gjøre andre noe skade. Egoisme starter og slutter med en selv. Det innebærer at all samhørighet med andre mennesker skjer gjennom handelsprinsippet. Kun ved frivillighet og med formål av gjensidig nytte er eneste menneskelig interaksjon i egoismen.

Når program-lederen opplyser seere om at det finnes sterke krefter som mener at alt bør gjøres om til markedsøkonomi, trekker han konklusjonen om at alt i samfunnslivet skal beregnes og måles i fortjeneste. Eksempler blir illustrert om hvorledes samlivsforhold og mellommenneskelige forhold kan prissettes. Poenget kan man selvfølgelig le av, men prissetting betyr ikke bare kroner og øre. Prissetting i liberalismens filosofi er gjennom verdier og holdninger enkeltindivider verdsetter. Ved frivillig inngåelse i et ekteskap er verdsetting av partnerens egne holdninger og vedkommendes verdisett, noe en prissetter. Etikk og moral er sentrale emner i markedsøkonomien.

Det er beklagelig at anerkjente mennesker blotter sin uvitenhet på TV. Dette er direkte skadelig for demokratiet og vårt samfunn. Det er bare å håpe på at NRK skjerper seg i fremtiden og eventuelt kommer ut med en redigert utgave.

Av kilder her kan nevnes StudLib nr. 11; «Liberalisme, Nyliber-alisme og Nyliliberalen», som kort skisserer liberal-ismens historiske forløp hvor markedsøkonomien står sentralt. Videre når det gjelder egoismen er det skrevet i StudLib nr. 3 om den objektive næringslivs-etikk om begrepet egoisme. Egoisme er motsatt av altruisme. På samme måte er individualisme det motsatte av kollektivisme. Her kan nevnes StudLib nr. 15; «Individet mot Kollektivet».

StudLib søker fremdeles etter ny redaktør eller redaktører. Oppgavene her er hva en gjør det til selv. Redaktørene står fritt i innhold og utforming av newsletteret så lenge det er i henhold til StudLibs målsetting om å være et organ for ideskaping og utveksling.

De som har etterlyst enkelte utgaver av tidligere utgitte utgaver, kan fra og med neste utgave få et sammensatt kompendium av alle utgavene. Disse fåes mot en mindre betaling av kr 50,-. Bestilling kan gjøres direkte til StudLib på telefon post eller e-mail (se logo), eller ved henvendelse til kontoret for prosjektgruppen i markedsorientering i 6 etg. Spør etter Morten.

Hva var StudLiB?  Les mer her!