SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Ny reklamefilm: Hva har Diesel og NMH felles?
40803
post-template-default,single,single-post,postid-40803,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Ny reklamefilm: Hva har Diesel og NMH felles?

Ny reklamefilm: Hva har Diesel og NMH felles?

Det var knyttet store forventninger til NMH´s kick-off på Sentrum Scene på fredag. Den nye reklamefilmen ble lansert foran et forventningsfullt og entusiastisk publikum, men det var før filmen ble vist! Etterpå var ikke stemningen like høy, og det skjønner vi godt!

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Markedsavdelingen skulle sparke igang den nye reklamefilmen som danner fundamentet i vårens kampanje. Kvelden var imøtesett med stor spenning og store forhåpninger fra studenter og ansatte, oppfølgeren av suksessfilmen med underbuksene skulle endelig vises.

Resultatet ga blandede følelser. Undertegnede snakket med ytterst få som faktisk var fornøyd! «Ikke akkurat bølgen», som markedssjef Heidi Must så treffende uttalte.

Tanken bak filmen var å fokusere på markedsføring som fagfelt, og dermed satse på at potensielle studenter automatisk foretrekker NMH som tilbyder av studier innen markedsføring.

Med bakgrunn i denne tankegangen tok man så utgangspunkt i Diesel`s jeanssuksess i segmentet ungdom 19-20 år. Noe som i og for seg synes fornuftig. Det er jo i denne aldersgruppen NMH hovedsaklig rekrutterer studenter.

Dessverre følte mange seg litt skuffet når filmen er slutt. 90% av filmen er Diesel! Omgitt av «Diesel», sitter gründeren og guruen i det italienske kolleksjonsselskapet og snakker om deres enestående suksess etter at de begynte med «this marketing thing», som han selv uttrykker det. Derfor blir det også vel mye Diesel. Det er i høyeste grad aktuelt å stille spørsmålet om NMH faktisk kommer fram som primærobjektet? Som regel er all vellykket visuell reklame fokusert på merke, og merkets oppmerksomhet. Beklageligvis sitter man igjen med at dette er for mye Diesel!

De få som var tilstede som ikke kjenner NMH veldig godt, hadde problemer med å koble Diesel`s suksess gjennom markedsføring og NMH som tilbyder av markedsføringsstudier på høyskolenivå. Poenget som man ville ha frem syntes for dårlig, man oppfatter ikke koblingen mellom Diesel`s suksess gjennom markedsføring og NMH. Dette er kjernen, selve hovedfundamentet filmen er bygget på. Når ikke det er tindrende klart blir resultatet skuffende svakt.

En annen essensiell faktor er at det i filmen fokuseres på Diesel`s voksende posisjon i verdensmarkedet. Men hvordan er egentlig deres posisjon i det norske markedet? Er de virkelig så store og sterke at de er synonymt med jeans her hjemme i annerledeslandet? Hegemoniet Levi`s har opparbeidet seg gjennom årene synes svært vanskelig å bryte. Diesel er muligens i ferd med å klare det nå, men prosessen er ennå ikke så langt fremskredet som i Sverige, og andre land i Europa. Derfor er det verdt å stille seg spørsmålet om Diesel står sterkt nok i markedet til å kunne gi NMH`s film den dra-effekt som den er avhengig av. Har virkelig Diesel tilrevet en slik posisjon at dette kan oppnås? Neppe.

Men det viktigste spørsmålet man bør stille seg selv etter denne kvelden er; hvorfor ikke begynne å bygge opp NMH ytterligere som merke. Skape en profil, posisjonere oss og skille oss ut fra den andre «hopen»? Prosessen er allerede igang, men hvorfor ikke fokuserer sterkere på dette? Det er lite som tyder på at NMH har særlig sterk posisjon i markedet. Hvorfor skal vi ikke bygge opp en posisjon, for senere å ty til den type reklame som vi var vitne til på fredag.

Så skuffende nok ble dessverre kveldens store beholdning representantene fra Diesel Sverige. De hadde et meget bra foredrag om hva de har gjort for å snu den negative trenden de var inne i, og også litt om hva som kreves personlig for å kunne lykkes. Takk til dem! Det skal imidlertid tillegges at reklamebyrået og NMH har èn god ide`. Å lage et case ut av dette, og sende det ut til videregående skoler er en glimrende ide`, og blir sannsynligvis det vi må stole på!

Leserinnlegg

AUREKA – AUREKA, jeg har funnet det», ropte en kjent filosof da han senket sitt (fete) legeme ned i badekarret. Nå tror jeg ikke at «jakten på det forsvunne argument» kommer til å føre til like store fremskritt, men den som intet våger intet vinner!

Som to frittalende/skrivende redaktører er dere i en fin posisjon – skriver hva dere vil og argumenterer for dette (at det innimellom kan gi noe skjev fordeling av for- og motargumenter tar vi ynkelige lesere med godt humør). På mange måter er det sunt for en skole som NMH å få rusket litt opp i «etablerte sannheter» (les: det som mor og far sier….») Keep up with the good work.

Når det gjelder hvem som skal bedømme hva som er et rasjonelt argument i den angjeldende sak, er for meg uklart – det er vel ikke tilfeldigvis bukken som skal passe havresekken? Om så mot formodning skulle være itilfellet forventer jeg at det samme frisinnn som leserne oppfordres til å ha, også legges til grunn ved bedømmelsen av argumentet.

De to redaktører har vist en god analytisk evne når det gjelder å trekke konklusjoner ut fra ulike antakelser. Jeg håper således dere vil gjøre det samme med mine antakelser, og deretter avgjøre om konklusjonen hbukkens øyne) er god nok for gevinst. Om dere mot formodning skulle komme til den konklusjon at gevinst bør utbetales ber jeg om at den angjeldende sum går til opprettelse av et fond kalt «StudLib`s †ó°ñ * ]subsidieringsfond til støtte for frilynte studenter som ønsker frivillig medlemskap i MØSS».

Mitt resonnement er som følger:

  • antakelse 1. -urbanisering fører med seg sosiale problemer
  • antakelse 2. -sosiale problemer koster ressurser i form av penger og arbeidskraft
  • antakelse 3 -reduskjon i distriktspolitikken vil føre til urbanisering

KONKLUSJON:G/den tror jeg dere kan trekke selv…………


Med ærbødigst hilsen Kristian Enger – SMF 91

Red. anm:

Stor takk til en ivrig leser av StudLib. Til orientering består juryen av: Adam Smith, Friedrich Hayek og Margareth Thatcher i tillegg til redaktørene. Ditt resonnement har gode antakelser. Vår bemerkning til urbanisering og sosiale problemer er at kutt i distriktspolitikken ikke nødvendigvis vil føre til urbanisering.

Men hvis det er tilfelle, har vi full forståelse for at bønder i byen kan føre til “kaos” og påfølgende sosiale problemer. Som takk vil vi opprette StudLib`s subsidieringsfond hvor din belønning på kr 100,- vil bli tilfalt.

Hva var StudLiB?  Les mer her!