SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Siris nye utfordringer!
40813
post-template-default,single,single-post,postid-40813,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Siris nye utfordringer!

Siris nye utfordringer!

Hvordan ser en interesseorganisasjon ut og hvordan ser en studentorganisasjon ut. MarkedsØkonomisk StudentSamfunn (MØSS) er til for studentene på NMH. På samme måte er LO som fagforbund til for de gjenværende proletarer, og NHO for arbeidsgiverne.

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Hvordan ser allikevel disse organisasjonene ut? Riktignok er det en viss forskjell på fag- interesse- og fritidsorganisasjoner, men felles for dem er at de arbeider internt for medlemmene og representerer dem eksternt. Utseende på organisasjonen er uten unntak selve fjeset og adferden til lederen. Akkurat som folk tenker Yngve Haagensen når de hører LO er det en måte å gjenkjenne organisasjonens plass i samfunnet, dets meninger og holdninger. Lederens høyre hånd har også en viss innflytelse på organisasjonens utseende. Ofte er dette en nestleder eller generalsekretær som Jan Balstad i LO, eller fagansvarlig i MØSS. Alle som kan si de vet noe om en organisasjon kjenner til lederen og vedkommendes uttalelser.

YS gjennomfører en undersøkelse om folks syn på fagorganisasjoner. Ved hjelp av gruppeintervjuer var det eksempelvis ingen som kunne si noe om YS og hva de stod for ettersom ingen heller visste navnet på lederen. Når det gjaldt LO var synet annerledes. Den generelle oppfatningen om fagaorganisasjoner var at det lyste «rødt», presenterte særordninger fremfor å tenke helhet og utøvet maktmidler som streik når de selv fant det for godt.

Langt på vei er det vel få i dag som benekter at det faktisk er fagforbund som har skyld i arbeidsledigheten gjennom press for å øke lønnsnivået i hjemmekonkurrerende næringer. Når lønnsnivået i disse industrier er over nivået i utekonkurrerende næringer er en naturlig følge svekket konkurranseevne og reduserte arbeidsplasser i eksportnæringen. Hvilken fordel har man da av interesseorganisasjoner hvis en tillater seg å tenke helhet? Konkurransedirektør, Egil Bakke, har gjennom flere innlegg i Aftenposten prøvd å forklare at økning i sysselsettingen i USA og delvis i England er kommet frem der hvor lokale lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har funnet sted. I et samfunn med hurtig endringstakt er det lenger ikke rom for å betrakte yrkesgrupper som en gruppe, bare arbeidere fra samme bedrift. Hvis det skulle finnes noen med det ønske om at arbeiderne burde få mer makt overfor arbeidsgiverne er det jo kun arbeidstakerne som må lide. Uten arbiedsgivere, ingen jobb til arbeidstakeren!

Situasjonen burde være litt annerledes på studentnivå, men ikke helt ulik. Dessuten er det stor forskjell mellom de ulike studentorganisasjonenes arbeidsmetoder i Norges land. I saken hvor Universitetet i Trondheim blir omformet til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) har lederen for studentutvalget Odd Arne Fossan arbeidet iherdig med å representere studentenes uvilje mot forslaget. Mandag 20. mars presenterte han overfor stortingets utdanningskomite vesentlige mangler ved komiteens arbeids og utredningsmetoder. Fossan med 2300 underskrifter i hånden stilte frem et krav om ny utredning samt at egne forslag ble lagt til grunn. Foruten støtte fra relaterte miljøer hadde Lars Roar Langslet kronikk i Aftenposten under tittelen: «Slik kan et universitet ødelegges.»

Presseoppslag og lobbyvirksomhet har stått sentralt i de siste ukene for å bevare skolens ansenitet, integritet og studentloyalitet. Denne saken er forbausende lik i mange henseender på fusjonen med BI og NMH, bare at arbeidsmetodene fra berørte studentorganisasjoner er helt annerledes. Debatten som nå pågår handler og dreier mer i retning av skille mellom og sammenblandingen av tekniske og humane fag. Denne debatten skulle ha kommet når BI og NMH fusonerte. Det gjorde den ikke. Alle vet snart hvem Fossan er og hva studentene i Trondheim står for, og de får sympati fra de mest ansette akademikere i landet. Studentene har fått en nødvendig profilering av sin utdannelse og de kvaliteter de er gode for når de senere finner plass i arbeidsmarkedet, takket være en sterk studentleder.

På NMH har skolen et nyvalgt studentstyre. Foruten alt hva de kan lære av det avtroppende styret er det utrolige impulser å hente fra metoder brukt i de noe større studentorganisa-sjonene. Det som tilsynelatende har vært på MØSS-styrets dagsorden har vært et kollektivt medlemskap i Student-skipnaden. Spørsmålet er om dette kan gi fordeler for NMH studentene og i tilfelle hva slags fordeler. Hvis det er billigere tannlege og legetjenester studentene vil ha er det vanskelig å kunne diskutere det mot hva MØSS kan gjøre alene (utenfor Skipnaden) for å sikre markedsføringsstudenter integritet og innflytelse på det senere arbeidsmarkedet. Å gjemme bort MØSS i andre organisasjoner vil si at vi kan stå sterkt sammen hvis vi har felles saker, har vi ikke det blir vi heller ikke hørt. MØSS har aldri greid å fremstå som egen jurisdiksjon i samfunns-debatten, men de har gitt utrykk for at de har påvirkningskraft overfor BI ledelsen. De har i mange anledninger gjort ledelsens jobb i å informere studentene om saker og spesielt i godkjennings-spørsmålet.

MØSS’ nye leder Siri Melberg gir utrykk for at hun vil følge det sporet tidligere leder har fulgt med ytterligere fokusering på den enkelte student (fint! meg!) og iverksette velferds-ordninger. Hun ønsker samarbeid og bedret kommunikasjon på omtrent alle nivåer.

Det viktigste for mange av oss er allikevel at vi vet hvem lederen er og hvorledes en kan forholde seg til vedkommende. Det er et sant faktum at mennesker ikke kan alliere seg med hverandre, og samarbeide om alt mulig. At enkeltindivider kan stå samlet og stole på hverandre skjer kun når alle har felles «fiende» å stå imot.

MØSS deltok i studentopprøret i 1993 arrangert av Studenter-samfunnet. IDé har senere kritisert NMH’s lave oppslutning. Ikke rart, i studentopprøreret var det ingen saker som angikk en NMH student. Dessuten var det ingen grunn til å støtte et arrangement av MØSS som ikke var gjort av MØSS.

Dette var en gratispassasjer løsning hvor studenter fra privat høyskole skulle «ri» på en kollektiv bølge bare for å late som en er «klagende student» når MØSS egentlig hadde en unik sjanse til å fremlegge eget forslag om studiefinansiering for studenter ved private høyskoler, men det var vel ikke bryet verdt for MØSS!

Her ligger nemlig Siris nye utfordringer. Kampen om lik rett til utdanning: når finansieringen er umåtelig skjev og eneste sted å bli sivilmarkedsfører er på NMH.

Dessuten har alt som var fryktet under en fusjon med BI blitt et faktum. Hvem tenker NMH når temaet grønn markeds-føring, kvalitetsledelse, markedsorientering og organisasjonsutvikling blir debattert. NMH har med penger og økonomi å gjøre. Dessverre!

Studiemodellen de to første årene er snart helt like mellom BI og NMH, og hele NMH er på vei til å bli et A4 format etter BI’s statiske struktur. Man har glemt at NMH ikke er en vitenskapelig høyskole og at vi heller ikke trenger NMH som en vitenskapelig høyskole. BI kan forbli det, ikke vi.

Når det gjelder MØSS avventer vi enda å se samarbeidsrelasjonene, verdikjeden og systematisk definisjon av organisasjonens anvendelse av støttefunskjonene. Hvor er den strukturen som leder «den enkelte student» i sentrum for MØSS sine verdiaktiviteter. Vi studerer jo på Norges MarkedsHøyskole.

Kilder: Aftenposten Tirsdag 21 mars IDé nr.1 1995 4Fakta undersøkelse

Hva var StudLiB?  Les mer her!